Finn Hald (f. 1929- 2010) har i over femti år delt sin kunst og livskunst med hele Norges befolkning. I sine helt spesielle figurer, fabeldyr, fugler og fauner, evner han å legge menneskelige trekk og å skape situasjoner som treffer oss alle med sin avvæpnende humor, sødme og uskyld. Foruten å skrive dikt og prosa, har Son-kunstneren også gjort seg bemerket innenfor maling og grafikk. Sammen med sin avdøde hustru Dagny, brakte Finn Hald noe nytt og annerledes inn i norsk keramikk da de etter å ha laget praktfull brukskeramikk gjennom mange år, gikk over til å skape sine – dog vidt forskjellige – men høyst karakterfulle og originale skulpturelle keramikkarbeider.

​

Fra eventyrslottet i skogkanten i Son har det siden 1956 kommet en evig strøm av de mest bisarre og sjarmerende figurer, mystiske kvinner, klumpete og bondske skulpturer og burleske fasonger. Kun fantasien setter grensene. For Finn Hald er fantasien utømmelig, skapergleden og humoren likeså. Hans bilder og figurer befinner seg et sted midt imellom det frastøtende og rørende, det uhyggelige og sjarmerende, det menneskelige og fantasipregede.

​

Hald er keramiker, billedhogger, maler, grafiker og forfatter. Selv kaller han seg forteller. Utdanningen tar ikke store plassen i hans liv; to måneder i Faenca i Italia. Merittlisten med innkjøp, utstillinger og utsmykningsoppdrag løper derimot nesten løpsk. Hald er faktisk nummer to i Norge som har laget en firkantet døpefont. Det var i forbindelse med utsmykningen av Såner kirke for et par år siden.

 

Starten på sin keramiske bane rimer Hald best selv:

Første vift av lykkevingen var
Da jeg fikk plastilin av far.
Ganske uten å forstå
Hva min skjebne var fra nå,
Hadde mine hender funnet no
Som ga meg fryd og ro
Mens de fostret frem små krek
i en alvorlig og livsalig lek.