En av de få tingene jeg husker fra min tid på barneskolen, var noen kveldskurs i keramikk som ble holdt i skolens regi. Min kolleksjon den gang bestod utelukkende av en slags platearbeid som forestilte smilende ansikter. Flere år på rad meldte jeg meg på disse kursene, men selv om læreren viste frem både kopper og askebegere, fortsatte jeg ufortrødent å bare lage disse smilende leireansiktene.

​

Senere,  på ungdomsskolen, var det en lærer som mestret kunsten å dreie leire, og jeg så ham en dag dreie en stor bolle. Dette magiske øyeblikket brente seg fast i minnet mitt, og jeg er denne læreren stor takk skyldig for at jeg på et meget senere tidspunkt søkte meg inn på produktdesignstudiet, der jeg valgte leire som mitt hovedmateriale (hiak.no)

​

Etter tre år på denne skolen, tok jeg en ettårig videreutdannelse ved le CNIFOP, et studium med særlig vekt på keramisk dreiing. Saint-Amand-en-Puisaye ligger sentralt i et tradisjonsrikt område for keramisk produksjon, like i nærheten av la Borne, som er kjent for sitt internasjonale keramikkmiljø. I løpet av dette året var jeg også utplassert hos ulike franske keramikere, som Charlotte Poulsen og Christine Viennet. Etter endt utdannelse, startet jeg og keramiker Kjersti Olsen vårt eget verksted i Bergen, høsten 1999.

​

Tekst fra fra www.liviolilli.no