Lars Elling (f. 1966) er en historieforteller. I hans bilder ligger lag på lag av symbolikk som ofte vekker nostalgiske minner, mens det urovekkende ligger og lurer i bakgrunnen.
Familien er et gjennomgående tema i Lars Ellings arbeider; gjenkjennelige øyeblikk infiltrert av overraskende eller ubehagelige elementer. Det formale aspektet i maleriene karakteriseres av det utviskede og ødelagte. Den rene visuelle uttrykket har en meningsfull funksjon, hvor historie og poesi står som bærende elementer.

​

Maleriene kan også ses som en beskrivelser av øyeblikk hvor det nesten opplevde eller nesten sette presenteres i et drømmende og poetisk uttrykk, og kan sammenliknes med blant annet de poetiske arbeidene til Francis Bacon. Som hos Bacon portretterer også Lars Ellings arbeider en beskrivelse av følelsenes logikk, og de har en begynnelse, en midtdel og en slutt, bare ikke i den rekkefølgen.

​

Lars Ellings arbeider beveger seg i et lagvis paradoks bestående av det tilsiktede/utilsiktede, men er samtidig bilder på kunstnerens personlige pilegrimsreise inn i et dypt konsentrert arbeid, med øyeblikk av overgivelse. Lars Elling arbeider med språk, men ikke på en tradisjonell måte. Dette kan illustreres ved å sammenlikne Ellings maleteknikk med Chantal Ackermans film «Toute Une Nuit». Filmen er en av de visuelt enkleste filmene laget noensinne, vi møter rundt 50 ulike mennesker som gjør lite annet enn å omfavne hverandre en sommernatt. Likevel er manuset skrevet med stort omhu, noe som er overraskende fordi det er naturlig å tenke at et så rent visuelt uttrykk ikke krever et språk. Språket her kan ikke leses på lineært vis, derimot blir språket en følelse eller et symbol som bare kan uttrykkes på estetisk vis.

​

​