Helt siden debuten på slutten av 1980-tallet har Liv Heier (f. 1961) konsentrert seg om kvinnelige aktmotiver. Noen av dem sover. Andre bedriver flyøvelser. Noen venter. Flere ser ut som om de flykter innover i seg selv og bare er. Heiers kvinner tar utgangspunkt i hennes egen kropp.

​

Mange har fremhevet det melankolske preget i hennes verk, med skjønnhet og lengsel i seg på samme tid. Hennes kvinneskikkelser er ofte omgitt av tidløse rom og landskaper, penslet frem i lyse puddertoner, der de venter på at noe skal skje. Heier ser som finnes i drømmene, og rom som oppløses i drømmene. Det er mennesket hun er opptatt av å formidle. Særlig kvinnen som er alene, som går alene, står alene eller sitter alene. Kvinnene i Heiers billedunivers er både skjøre, vare og introverte, og vender ofte ryggen til tilskueren. De er opptatt av sin egen verden og enser ikke at de blir betraktet.

​

Liv Heier går inn i de samme motivene om og om igjen. Nærmer seg hvert bilde på litt ulike måter. Det er alltid en kombinasjon av figur og rom på hennes lerreter. Rommet har perspektiver, som gir åpning for refleksjon, speiling, skygger eller en følelse av vind. Formspråket er en kombinasjon av det abstrakte og det figurative.

​

Liv Heier har utdannelse fra Einar Granum Kunstfagskole, Kunst -og Håndverksskolen i Oslo og Statens kunstakademi i Oslo. Hennes debututstilling var på prestisjefulle Galleri Wang i 1989. Alle bildene ble solgt, og hun fikk rosende anmeldelser. Etter dette fikk hun mange forespørsler om utstillinger på anerkjente gallerier, blant annet hos Galleri Brandstrup. Gjennom hele 1990-tallet og deler av 2000-tallet stilte Heier flittig ut, blant annet på Kunstnerforbundet, Oslo kunstforening og Hå gamle Prestegård på Jæren. Hun har illustrert omslaget til triologien om Dina av Herbjørg Vassmo.

​

For mer informasjon: www.livheier.no