MYNDIN NERDRUM

Utstillingen «Du ønsket meg alt vel» handler om å ta farvel med mennesker og ta inn nye. Å våge å bryte med gamle regler om hva kjærlighet er og se gråsoner i et liv som tidligere ble sett i sort- hvitt. Den handler om å finne seg selv, ikke som en hersker eller tilhenger av et intellektuelt konsept, men som en person med egne følelser og tanker. 

Utfordringen min ligger i å akseptere skjebnens mange bitre farvel og reise seg fra støvet, som et individ, ikke som en utstrekning av en annen. 

I håp om å overleve en følelse av hjemløshet, reiser «Exoticus» gjennom vinteren i sin tunge kåpe og sitt røde skjerf. Alle menneskene hun møter inspirerer henne til å imitere dem og gjenskape dem. Men klarer hun å gjenskape seg selv? 

«Jeg vil bli et geni, et lidende geni,» sa hun til seg selv.

Men det ville hun egentlig ikke. 

«Jeg passer ikke inn. Jeg er jo Exoticus, en blanding av det feminine og det maskuline, pakket inn i skam og sorg. Ingen kan elske meg.» 

«Men jeg heter ikke egentlig Exoticus. Navnet ble gitt til meg for å beskrive en tilstand. Hvem er jeg?» 

Hvem er jeg? 

«Jeg får ikke sove. Ingen genier sover. De bare intellektualiserer alt og er lei seg. Men jeg må for all del ikke si ordet «jeg, meg eller mitt» fordi da er jeg selvopptatt. Alt skal bli sagt i absolutter. Hvem har tid til å gå seg en hyggelig tur i skogen? Ikke jeg i alle fall. Fordi jeg er Exoticus. Jeg skal frelse verden med min evne til å se mennesker for det de egentlig er.»

​

- Myndin Nerdrum